30 april, 2007

Fjelltur <3



Jeg sa at jeg skulle når jeg kom til Bergen, og endelig kom jeg meg av gårde. Med eksamen nær forestående (2. mai, 7. mai og 22. mai) var jeg fornuftig og var ikke ute på byen i helgen. Istedet leste jeg, ryddet rommet mitt og var på fjelltur! <3

Rundt 11 søndag morgen hang jeg utenfor Damsgård i M98 buksen min biologiske far har fikset til meg - de er fantastiske bukser - med kvikk lunsj, varm saft, vann, pølser og...PØLSEBRØD. *SKUFFA!* Bergen by har det meste, men bergensere er lompefobikere og tør derfor ikke selge det i butikkene. *furt furt*

Ole og jeg kjørte sånn ca. en halvtime til et sted jeg ikke husker navnet på, men noen av dere får drikkevannet deres derfra og det var høyt oppe. Så gikk vi i fjellet fra 12 til rundt 16 med en lang lang tenne-bål-og-grille-pølser-og-spise-kvikk-lunsj pause :) Før vi tuslet tilbake i bilen, og ti minutter senere hadde jeg sovnet ved siden av Ole. Godt selskap på veien hjem med andre ord!

Det er deilig å gå i fjellet når man ikke stresser. Vi møtte noen gærninger med gåstaver og shorts som regelrett hoppet nedover fjellet. Jeg bare ventet på at de skulle snuble, falle forover og skrape opp hele ansiktet sitt og knekke et kne. Heldgvis for dem skjedde ikke det. Jeg falt heller ikke, og ble ikke våt på føttene engang fordi jeg brukte turskoene mine! <3 Tursko er fantastisk! <3

Det eneste jeg glemte var ketchup, og å smøre meg inn med solkrem på armene.
'SÅ sterk sol er det da vel ikke', tenkte jeg.
I was wrong. Jeg har opparbeidet meg et nett t-skjorteskille på armene mine som matcher alt som har en nyanse av rosa. *raWr* Men jeg er flink og smører dem inn med krem og dekker dem til og har solkrem på alle steder som kan bli eksponert for vestlandssolen i dag. Flere bilder fra turen finner du her, på min eminente Facebookprofil. Oje.

Det er sommer i Bergen! Jeg må barbere leggene og finne frem småskoene <3

Oppdatering: Vi var visst på Skulstad og gikk i fjellet :)

Oppdatering 2:
- Gratulerer med dagen 29. mars, Leo!
- Gratulerer med dagen 30. mars, Evie !
- Gratulerer med dagen 1. mai, Stine!

19 april, 2007

Scriptfeil

Denne tanken har selvfølgelig sprunget ut av noe personlig slik alt annet gjør i verden, men jeg tror alle kan relatere seg til den.

Det er en scriptfeil i samfunnet.
Vi har et ideal om at vi skal være ærlige og åpne mot hverandre. Ingen liker løgnere, og alle løgnere forklarer seg med unnskyldning om at det bare var noe de måtte gjøre fordi X X X. Jeg har enda til gode å møte på en som sier 'Ja, jeg løy, fordi jeg hadde lyst'.
MEN, samtidig har vi et ideal som går på at vi skal være usårbare, harde og stolte mennesker. Vi skal klare strabasene, vi skal ta en støyt, vi skal ikke knekke sammen uansett hvor mange steiner vi må løfte. Vi skal klare oss selv, være uavhengige av andre.

Problemet oppstår når strabasene blir for tunge. Ifølge ett ideal skal man være ærlig og si at en faktisk ikke har det bra, at man sliter med dette her. Men ifølge det andre, som jeg vil påstå at råder sterkere, så skal man vise at man er sterk og vifte problemene vekk som om de var dovne fluer. Det oppstår et paradoks, for lyver man ikke når man sier at det går helt greit, når det egentlig ikke går greit? Når man sier 'det er litt vondt, men jeg klarer meg', når det ærlige ville være å si 'det her er skikkelig vondt, jeg trenger støtte'?

Med en gang vi gjør oss sårbare ved å være ærlige, så slutter vi å være ærlige fordi det er så mye mer viktig å vise at vi klarer oss selv. Jeg finner det fullstendig ulogisk fordi vi opp gjennom hele historien har fått bevist at vi ER avhengige av hverandre. Spedbarn dør av å ikke få kroppskontakt med andre mennesker, selv om de får alt annet som de trenger for å overleve. Det må to til for å skape et nytt liv. Hvor kom dette idealet om fullstendig uavhengighet fra? Hvorfor råder det sterkere enn det å være ærlig?

Dette gir flere problemer. For personer som sliter kan lett bli sittende med følelsen av at det bare er dem som har det slik fordi alle andre rapporterer om at det går bra, og er det noe i veien så mestrer de det også. Personene får følelsen av at de har et stort problem, siden de ikke klarer seg alene, mens resten av verden synligvis gjør det. Det skaper misoppfatninger om oss selv, og om andre som ikke er sunne for oss samfunnet i det hele tatt. Det blir et samfunn fullt av mennesker som går rundt og later som de har det bra selv om de har det vondt, alle opplever det iblant - jeg tviler på at det finnes unntak.

Men noen synes å ha løst scriptfeilen, selv om deres løsning ofte skremmer mennesker. Personer med spiseforstyrrelser kjennetegnes ved at de forsaker eller ikke klarer å takle det å spise mat på en naturlig måte, noe de er avhengige av for å overleve. De har åpenbart et problem, men fremstår ofte som sterke likevel. For de SIER det ikke. De tar på seg en maske og sier at ting går bra, men samtidig viser kroppen og levemåten deres, at det de sier ikke er sant. De viser med hele seg at det de sier er løgn - de klarer å holde på begge idealene gjennom å bruke to forskjellige språk.

Nå mener jeg ikke at dette er en løsning, jeg vil bare vise hvor langt enkelte mennesker går for å løse denne scriptfeilen. Jeg skal heller ikke konkludere med at jeg skal bryte denne tendensen, at jeg skal sette ærlighet foran styrke. Det tør jeg ikke og kommer ikke til å gjøre, jeg er for stolt til det.

Jeg bare syns det er rart at vi har så store problemer med å akseptere at "No man is an island", som John Donne skrev.



Ukens newsflash:
Jeg har registrert meg på facebook og har bestemt meg for ikke å spamme emaillisten min med 'Hei! Jeg er på facebook liksom ikkesant!'.

16 april, 2007

Siste uke på Kvarteret

Kvarteret har drevet og skulle stenge i lang tid for en oppussingsprosess med utbyggelse og styr. Det har vært planlagt siden 1997, men fordi UiB er et ekstremt tregt byråkrati og andre ulike ting som jeg ikke vet om, har prosessen blitt utsatt i det uendelige. Egentlig skulle det stenge ved nyttår. Så 1. april. Og når stengningen ble utsatt enda en gang til 22. april var jeg sikker på at de kom til å drøye det til vårsemesteret var over. Men så feil kan man ta.

Denne uken, uke 16, er siste uken Kvarteret er åpent på drøye et og et halvt år. Vi har ikke noe nytt lokale, men har funnet et cafélokale og har samarbeid med USF Verftet. Det er supertrist, her på fredag gikk det opp for meg at jeg tuller ikke når jeg sier at Kvarteret er mitt 3. hjem (Hamar, hybel, Kvarteret, HF - biblioteket). Nå når det stenger har jeg plutselig ingen café å henge på mellom slagene, og det eneste stedet jeg kan dra på byen blir nå Hulen. Og USF Verftet når de kommer igang med konserter der. Cafélokalet vi har ordnet må pusses opp før det kan tas i bruk. Plutselig blir halvparten av min tilværelse i Bergen borte vekk, uten at noen tilbyr meg et substitutt. Jeg medgir at jeg absolutt ikke liker det og sender et surt blikk i retning UiB som ikke gadd å finne et like stort lokale hvor vi kunne fortsette driften omtrent som før.

Denne siste uken på Kvarteret har vi kalt gravøluken. Med arrangementer hver dag og en avslutningsfest kun for interne på søndag skulle jeg vel egentlig hatt en jevn promille hele uken. Men det går ikke når eksamen nærmer seg, samtidig som kroppen er litt i ulage. Så istedet skal jeg forsøke å lage en leseplan frem til eksamen, sove masse og bli frisk - slik at jeg hvertfall er klar på søndag! Internfestene på Kvarteret er legendariske, de er fantastisk morsomme og jeg synes synd på alle dere som aldri kommer til Bergen og jobber som frivillig på Kvarteret og dermed går glipp av de.

Kvarteret er scheduled for å åpne til semesterstart høsten 2008, men vi får nå se på det. Studentsenteret skulle vært åpent ved nyttår, men er enda ikke ferdig. En ting er sikkert: selv om jeg ikke er i Bergen på det tidspunktet, jeg vet ikke hvor jeg er om et og et halvt år, så skal jeg være der på åpningen ;)

12 april, 2007

Ymse oppdager ny musikk, del 2

'Ymse oppdager ny musikk, del 1' ble skrevet i januar. Påfølgende måned kom 'Ymse anbefaler ny musikk, del 1'. Den første var mer ironisk rettet, da det finnes en god del kjente band som jeg ikke har hørt om og først oppdager nå. Den andre var faktisk helt ny musikk. Tenk det. Sånn i ettertid så anbefaler jeg jo egentlig musikken jeg skriver om i begge postene, og jeg oppdager jo musikken jeg skriver om også. Litt dumt å dele opp det der egentlig. Derfor har jeg besluttet å holde meg til en frase, og det blir 'Ymse oppdager'.

Beklager den oppgaveliknende innledningen, jeg har nettopp skrevet en oppgave om hvordan symbolske klassifikasjoner og ritualer påvirker mennesker på individuelt og kollektivt nivå. MhM.

MATISYAHU

Han er ikke ny, Galfisk har postet om han før, og jeg har hørt på han i snart to uker nå. Fast inventar i winamplisten. Han er jøde, han synger reggae, han har hatt på hodet og masse skjegg <3 Jeg har aldri hørt på reagge før, men det var akkurat det jeg trengte nå. Musikk som ikke er fulle av energi, men heller ikke den typen som får meg til å sitte ved vinduet og stirre ut av vinduet og høyst sannsynligvis dagdrømme noe negativt (80% av alle drømmer er negative).
King Without a Crown var den første jeg lastet ned, men den jeg har hørt mest på og liker best er Jerusalem.
Det er deilig musikk, jeg slapper av og inntar en 'Det kommer årna sej' holdning. Drømmer meg bort og gleder meg allerede til å starte dagen på Roskilde med å putte musikken hans i ørene og chille i en roskildestol, i fanget på en god venn eller på en madrass <3 Utfordringene må ligge og dorme langt unna, de kommer ikke inn i bevisstheten og forstyrrer meg når jeg hører på Matisyahu.

Så fuck you bitches, jeg lar meg ikke affektere av utfordringer nå - jeg vet jeg kommer til å fikse det uansett - så lenge jeg har Matisyahu <3

09 april, 2007

Utfordringer

Ferier er deilige. Hvertfall når foreldrene dine aksepterer at du er blitt voksen. Sove så lenge en vil, gjøre det en vil i sitt eget tempo, alltid mat i kjøleskapet, alltid noen rundt deg. Jeg liker familien min, og denne påskeferien har vært fantastisk deilig. Jeg har gjort pensumting nesten hver dag, men likevel føler jeg at jeg har fått slappet av. Det er deilig :) I morgen skal jeg lese psykologi, levere ut jobbsøknader og lære lillesøster å sende mail :)

Før onsdag kommer og jeg skal tilbake til Bergen. Min gode venn Galfisk/Cato henter meg på flyplassen, og etter at mat er kjøpt inn og koffert pakket ut av så står utfordringene i kø (jeg velger å kalle dem utfordringer fordi problemer høres så negativt ut):
- Jeg henger nå etter i pensum i ALLE fag, og må lese som en helt. Hvordan jeg skal klare å komme over alt med tanke på at første eksamen er mindre enn en måned unna har jeg ingen anelse om - alle tips tas imot med takk
- Kvarteret er jo alltid på agendaen. Der henger jeg ikke etter i noe annet enn å gi tilbakemelding på mine journalisters fortreffelige artikler, så det ordner seg. Får bare det løser seg med flytting og slikt - hvis ikke får jeg nok hetta. MuHa.
- Jeg må...kanskje søke på noe skoleting sånn i tilfelle?
- Jeg må...finne ut hvor mye penger jeg trenger for å reise rundt i Sør - Amerika
- Jeg må...finne en lur måte å få med meg alle tingene mine fra Bergen til Hamar
- Jeg må...snakke med lånekassen om..ja, lån.
- Jeg må...fikse bilen min, Totoro <3

Men viktigst av alt må jeg ta meg mer tid til å gi lyd til vennene mine som ikke bor i Bergen. Jeg må ta meg tid til å ringe, til å sende mailer, svare på sms'er og andre ting som skaper kontakt mellom mennesker :) Det tok noen andre til å få meg til å innse det, men...det er kanskje slikt man har venner for? Å minne deg på viktige ting som du selv ubevisst glemmer? :)

Så jeg starter nå:
Gratulerer med 23 årsdagen Frank! (3. april)
Gratulerer med 20 årsdagen Siri! ( 26. mars)

Til alle:
Jeg vil ha dere med på Roskilde!
Jeg vil leke med dere i sommer!
Jeg vil besøke dere i høst!

Jeg er faktisk glad i dere <3

*smask smask*

03 april, 2007

Hamar for mine føtter

I dag drar jeg hjem, med halve pensum i bagasjen. Min eminente plan om å skrive ferdig en oppgave før jeg dro hjem viste seg å ikke være mulig å gjennomføre. Jeg har laget en innledning og en disposisjon, så jeg er på vei. Men altså da, ikke ferdig. Så det blir nok noe rabling om religiøse fenomener, symbolsk klassifikasjon, ritualer, eksorsisme, totemisme, overgangsritualer og en haug antropologer i påskeferien. Steike, hvorfor skal de forske så mye da? Og hvorfor kan de ikke være enige? *sutre sutre* De er feige kverulanter alle som en.

Solen skinner i Bergen - jeg satser på å ta med meg godværet hjem til Hamar og alle vennene mine. Så kan vi kjøpe maccernmat og gå på bryggen og sole oss, sitte ute på verandaen min og bare kose oss :)

Jeg gleder meg til å komme hjem, har ikke vært hjemme siden jul og har savnet familien min og mer enn ett år gamle venner en veldig lang stund. I påsken skal jeg pakke dem rundt meg og bare sette pris på dem og være varm og god.

Min gode venn Fridtjof kommer og henter meg på Gardermoen, og sammen skal vi nok innta noen enheter alkohol eller ti senere i kveld. De som ønsker må bare slenge seg på - we'll be at my place.

God Påske til alle, benytt muligheten til å slappe av :)