Suser avgårde :)

De Lillos har en sang som heter det, og den gjorde meg i godt humør selv om jeg ikke husker teksten - bare stemmen til Lars Lillo som har stagnert midt i stemmeskiftet. Søte stemmen :)

Den minte meg om sommer og vår,og når jeg tittet ut av vinduet var det skyfri himmel som lovte meg sol. Og det ble det! Jeg elsker Bergen akkurat nå, når solen skinner i mars :) Hjemme ville det vært slaps og litt sånn vått og ubehagelig - her er det grønne plener, tørt, og måkeskrik som sender assosiasjoner til hytta, svaberg, bikini, solkrem, saltvann, fersk fisk, jordbær, mormors boller med brunost på og dager som glir over i hverandre fordi det aldri blir mørkt.

Men jeg suser avgårde, alt går i ett men det går bra - det vet jeg fordi jeg får bekreftet det fra flere hold - nettopp derfor suser jeg avgårde :)
Istedet for å planlegge alt, planlegger jeg nå en dag av gangen - jeg lærer - kanskje jeg vokser? Det hadde isåfall passet meg veldig bra :)

Dette var et sånt lite forsøk på å spre vårvibber og positivisme, så jeg velger å avslutte med et vers jeg nettopp leste i en artikkel om religion av Clifford Geertz:

The rain falls on the just
And on the unjust fella;
But mainly upon the just,
Because the unjust has the just's umbrella

Den er søt, den er ironisk, og den forklarer de ulogiske skjevhetene i verden på en ikke-deprimerende måte :)
God Vår!