GERONIMO!

- her kommer jeg (ordnett.no)
- 1829—1909, apasjehøvding, ledet en langvarig motstand mot de hvites anneksjon av apasjeområdene i Arizona. Dikterte kort før sin død en selvbiografi. (caplex.no)

Folk er maniske. Folk har eksamen. Folk tenker likt.
Det tar av på Historisk - Filosofisk fakultetsbibliotek halv ni om morgenen nå om dagen. Fra at det tidligere var et dusin som sto og ventet på at dørene skulle åpne på mandag, tirsdag og onsdag, står det nå nærmere 50 stykker (minst) i cafeen utenfor inngangen og venter på å få slippe inn - hver dag. Kommer du kvart på ni kan du consider yourself lucky hvis du finner en ledig plass.

Det meldes om lignende tilstander på lesesalene til Samfunnsvitenskapelig fakultet. Over hele Høyden (alle fakultetene ligger spredd rundt Nygårdshøyden med unntak av medisinstudiet som logisk nok holder til ved Haukeland) har folk eksamen, og det merkes.

Kollokviegrupper spretter opp overalt og holdes overalt, det er ikke snakk om neste tur på byen lenger, det eneste temaet det snakkes om er eksamen. Hvorvidt man er forberedt, hvor mange man har igjen, hvor lite man har lest, hvor mye eksamensangst man har, hvor er eksamenslokalene egentlig, går det busser dit kanskje, har du pensum jeg kan låne, skjønner du noe av dette, herregud vil skal feste så sinnsykt når vi er ferdig på X! (putt inn dag)

Men tilbake til HF-biblioteket:
Med EN gang bibliotekarene beveger seg mot glassdørene (det er et under at ingen har knust dem enda for å slippe inn først), begynner køen å presse på og bevege seg fremover. Enkelte blir grepet av panikk og begynner å snike seg mellom bord og stoler for å komme fortere fram. Og når dørene åpnes, da begynner folk med en ekstremt hurtig gange, de mest maniske LØPER. Bestemt, besluttsomt, og med angst i ansiktet mot stedet som har den plassen de liker best å sitte ved. Det er ingen ord, ingen hyggelige smil, det er gravalvorlig.

Jeg har selvfølgelig også min yndlingsplass. Den er i 2. etasje, litt til siden slik at jeg kan se inngangen, men ikke bli forstyrret av at folk går ut og inn. Jeg blir selvfølgelig gira når alle andre rundt meg blir det, og småtripper litt når jeg står i køen og håper, håper på at ingen har bestemt seg for å ta 'min' plass før meg. Jeg kommer til biblioteket fem på halv ni og havner derfor sånn ca. midt i køen og må derfor bekymre meg litt over førnevnte. Men det er en ting som tilsynelatende skiller meg fra de andre (jeg vet jo ikke hva de tenker): Jeg finner dette utrolig komisk.

At folk faktisk sniker, presser og møter opp en halvtime før biblioteket åpner for å sikre seg plassen 'sin' er noe som bare kan skje når studenter har eksamen. Det blir så krigersk at jeg av rent og skjært engasjement i dag (fredag 11.05) lot meg rive med av stemningen.

"GERONIMO!" ropte jeg halvhøyt til Evie (er jo bibliotek), og løp inn på biblioteket og opp trappene med hevet hånd og kastet meg over pulten 'min'. Herlig start på dagen <3

Jeg har lyst til å ta med sverd, muskett, rustning og hjelm en dag og gjøre enda mer ut av hele greia - men jeg har desverre ikke et så stort eksponeringsbehov. Det får bli med tanken og fantaseringen :)