Evaluering?

Først nå har jeg begynt å føle meg hjemme i hjemmet mitt. For en halvtime siden pakket jeg opp cd'ne mine og fant Gluecifer <3 Et kvarter senere ropte mamma at jeg ikke måtte spille så høyt - nå er jeg hjemme, og jeg føler meg komfortabel med det :)

Derfor skal jeg nå forsøke meg på en slag evaluering av mitt første år hjemmefra, året mitt i Bergen. Det har resultert i:
- 4 ekstra kilo (noe er forhåpentligvis muskler)
- Studentgange
- Fantastisk høy alkoholtoleranse
- Utvikling av en studiemåte som fungerer utrolig bra for meg
- Ny økonomisk innsikt: Jeg kan ikke leve på 8 000,- i måneden, strøm er ikke SÅ dyrt hvis man passer på, jeg spiser for omtrent 2 000,- i måneden, jeg får angst av å forsøke å ha stålkontroll på økonomien og sluttet derfor med det, og jeg har det best når jeg har oversikt og litt kontroll over økonomien
- Sterkt forbedret selvtilit
- Økt selvinnsikt
- Ca. 1000 ganger større musikkhorisont
- En forkjærlighet til ren kaffe, caffe latte er nå...kjedelig
- Et intimt forhold til whisky, rom og Hansa
- Eksponering for litt for mange nakne overkropper i Brønnen
- Et lass med fagbøker som jeg aldri kommer til å åpne igjen og derfor skal brenne
- Større toleranse
- Allværsjakke
- Kompetanse i paraplyhåndtering
- Sannynligvis 60 studiepoeng (siste karakter 19. juli)
- Lån til staten
- En forelskelse
- Minst 20 nye venner :) <3
- 5 nye nære venner :) <3

Dette er det jeg kom på i løpet av en time med tenkning, så det er nok det viktigste :) Vennene jeg har fått er selvfølgelig det aller viktigste, og over det hele synes det ekstremt ufornuftig å forlate et sted som har gitt meg så mye i løpet av bare ett år. Og det er det. Det er kun av økonomiske årsaker at jeg har flyttet hjem, og gjett om jeg skal på besøk til Bergen minst en gang i løpet av høsten! :)

I løpet av året har jeg også måttet klare meg helt på egenhånd, med lån fra Lånekassen og en sparekonto. Jeg er stolt, ikke EN gang i løpet av året har jeg måttet ringe hjem til mamma for å be om penger. Sparekontoen er ikke hva den en gang var, men jeg har klart meg økonomisk alene.
Ikke har jeg utviklet noen psykiske lidelser eller blitt avhengig av noe, så jeg klarer meg også uten noen som passer på meg - jeg klarer å passe på meg selv :)
Jeg har også klart å holde orden på hybelen min. Alle huslige saker som å vaske klær og rydde og så videre kan jeg, og med unntak av eksamensperioden hvor det meste hjemme var kaos, så har det vært i orden på hybelen min.
I Bergen hadde jeg et par venner når jeg flyttet dit, ingen av dem fra universitetet. Men i løpet av året har jeg fått min egen vennekrets der, og jeg har en surrogatfamilie i Kvarteret. Ergo har jeg klart å knytte sosiale bånd på egenhånd også :)

I løpet av året i Bergen har jeg altså fått en drøss nye venner, flere nære venner, jeg har blitt klokere på meg selv, blitt sinnsykt god på å feste og drikke alkohol, fått bekreftet at jeg i det store og hele klarer meg på egenhånd og derfor er ferdig oppdratt, og fått smaken på å bo i en storby - og likt den. Hamar er så bittelite, skolene er på toppen 4 etasjer og blokkene topper sjelden 10. Det kryr av masse eneboliger på maks to etasjer og det tar meg 5 minutter å spasere gjennom sentrum. Hamar er overkommelig, en kan ha fullstendig oversikt over hva som skjer - og selv om jeg er litt kontrollfrik så kjeder det meg. Hamar har rett og slett for få muligheter etter å ha bodd i Bergen ett år.

Jeg vil tilbake. Jeg skal tilbake. Selvfølgelig på besøk, men jeg skal også bo der igjen. Vet ikke når, ikke hvor, men det kommer til å skje :) Jeg har vært hjemme i over en uke og savner fortsatt alt jeg dro fra - det tar jeg som et positivt tegn, for det man savner er alltid noe som er positivt og viktig for en :)