"Nå får jeg jo betalt for å gjøre noe"

Dette var mitt svar til mamma når hun spurte om det kom til å bli vanskelig å gå fra å studere til å jobbe. Det var lørdag 2. juni, og jeg var på vei ut døren for å først jobbe i en lekebutikk fra 11 til 18, for så å skulle prøvejobbe på Stallgården Pub & Restauranthus fra 20 til et uvisst tidspunkt.

Brio var lekende lett (ha-ha). Jeg husker alle kassesaker og er fortsatt ram på å pakke inn gaver, samt geleide de som ikke vet hva de skal ha bort til legokroken. Jeg sikler litt, vi har fått NY Star Wars lego som ikke en gang står i katalogen, jeg KAN bestille opp Death Star hvis jeg vil, OG vi har Star Wars lasersverd <3 Jeg har bursdag 8. september. Start pengesparingen/sammenslåingen av gavekjøping :)

Stallgården på en lørdag, mens Hamar har Ølfestival (ja tenk vi har det), tror jeg kan få enhver ny sjel i utelivsbransjen til å ville sette seg ved isbitmaskinen oggynge sakte frem og tilbake - hvis en visste hvor isbitmaskinen var. Klokken åtte ble jeg kastet inn i en verden som besto av rydding, øltapping, ta betalt, vaske glass, brenne seg på hender, tømme askebeger og smile pent når eldre menn sa de var nye i byen og lurte på om de kunne vise meg hvor jeg bodde. Og få litt småkjeft av enkelte kunder fordi jeg ikke solgte øl SAMTIDIG som jeg ryddet bord. Rart det der.
Første sjenkestoppen kom halv ti, jeg rullet iskuler og moret meg over "Slik behandler man ikke kunder!Jeg skal snakke med sjefen din! Dette skal i lokalavisen, at dere nekter å servere kunder!Gi meg nummeret hans, nei ikke gjør det for jeg tror ikke på deg uansett!" Charming <3
Det var stressende, til tider fortvilende fordi det var altfor mye glass å rydde for en person. DERE DRIKKER SÅ JÆVLIG MYE! Det var frustrerende å registrere tendensen til å putte tyggis i ølglass, hele sneiper i flasker, papir i askebegre (hva tenker dere på?) og ikke minst: legge en flaske/et glass på bakken for så å hoppe på det. Bevisst. KJEMPEMORO! xP
Men jeg satte meg ikke ved isbitmaskinen og gynget når jeg endelig fant den. Jeg hang med, selv om føttene mine holdt på å drepe meg (hadde jo allerede stått i butikk i 7 timer). 5 - 6 kopper kaffe gjorde selvfølgelig sitt (ny rekord, gjett hvem som var i hundre), men jeg ble så giret av alt livet og alt som skjedde at adrenalinet tok helt av og jeg ble jobbende helt til halv fire uten å ta en ordentlig pause. Moro! Så man får se da, om de vil ha meg med - jeg håper det! Jeg ble veldig god på tappe øl og knuste ikke noe :) *fornøyd*

Jeg var selvfølgelig dautrøtt og like sliten halv fire på natten, etter å ha jobbet nesten 15 timer hvor jeg bare har stått. Gledet meg enormt til å sove. Et skår i gleden var at jeg visste jeg måtte opp 5 timer senere fordi jeg er FORESATT (har myndighet over, ansvar for).

Mamma&Pappa er as we speak i Firenze på sin første ferie alene på 10 år. Jeg er husets overhode, og bestemmer over og har ansvar for Marianne på 16 år og Emma på 9 år. De er selvfølgelig lillesøstrene mine, og hittil har de vært fantastiske. Og jeg tror jeg fungerer OK som "mamma", selv om jeg glemte å smøre matpakke til fotballturneringen i dag.
5 timer søvn, Hedmarks største fotballturnering, et fotballag med 9-åringer og særdeles engasjerte foreldre, kjole i HamKamfarger for å matche lillesøsters lag, termos med kaffe, solbriller og roskildestol. Det må jo ha sett fantastisk bra ut, som en krysning mellom fotballmamma og roskildefølelsen - jeg hadde det kjempefint! :)
Det første kjipe med å være "mamma" innså jeg idet en humle suste inn i peisestuen og det ikke var noen eldre til å ta den. JEG må jage ut veps, humle og bie. Det ble en interessant kamp med forsøk på å blåse den mot døren, se på den og peke på døren (den så ut som den så på meg), pirke i den med kleshenger og automatisk hyle når den krøp opp på den, falt ned bak printeren, falt på gulvet, og når jeg ristet den av klasselisten til Emma som den hadde krøpet opp på mens jeg hadde forsøkt å skyve den mot døren. No there are no pics, nor video.

Dette er min første post etter at jeg flyttet tilbake til Hamar. Kort oppsummert ser jeg fortsatt etter Bergensvennene mine når jeg er ute, jeg tjener penger, Roskilde er utsolgt og jeg har billett, det er meldt sol og 27 varmegrader hele neste uke i Hamar, mobilen min er klikk og må sendes til reperasjon (du får tak i meg, jeg får låne mamma sin), det er mat i kjøleskapet og megafryseren er full (delvis av is), jeg savner Kvarteret, kontoret, Finnegan's, Vamoose og alle vennene mine. Turen på vei hjem var forferdelig, det eneste gode var at jeg drømte at jeg var med alle vennene mine i Bergen når jeg sovnet på flyet. <3 Hjemme er enda ambivalent.