30 juni, 2007

Roskilde, here I come!

På denne tiden i morgen (klokken er to på natten den 30. juni) er jeg i Danmark og i nærheten av Roskilde Festival, hvis jeg ikke er der allerede :)

Totoro lever! Nytt batteri, nye dekk foran og ny bilstereo som ta cd, cdr, cdrw, mp3 OG som har usbutgang, minnekortleser, bluetooth - og radio, selvfølgelig. Har jeg bruk for alt dette? Nei - men når min gode venn Joakim har en slik en til overs som jeg får og som han hjelper meg med å sette inn tar jeg gjerne imot og han er nå offisielt en av mine helter :) Takk, Joakim! <3

Jeg har også høyst sannsynlig fått meg jobb som sørger for at jeg får spart opp nok penger til Sør-Amerika, men har ikke skrevet arbeidskontrakt enda - når den er skrevet har jeg fått meg jobb :) Skal begynne etter at jeg kommer hjem fra deilige Roskilde Festival, og jeg gleder meg!

Roskildesekken er pakket med varme og vanntette klær fordi det er meldt regn, i tillegg til de obligatoriske sommerplaggene. Folk som sitter og misunner meg og vet om gode artister/band jeg burde få med meg må sende meg en melding slik at JEG kan få dem med meg ;) *knis* Jeg er utrolig spent, har ikke vært med fra starten av på Roskilde Festival før og heller aldri hatt mye av ansvaret for å mekke camp. Spennende spennende - kameraet er med, venner med kamera er med - så det blir nok noen bilder å se på når jeg kommer hjem :) Hurra!

NÅ skal jeg legge meg, i morgen skal jeg kjøre inn til Oslo S og plukke opp Øystein, Helge og Fridtjof før vi sammen turer nedover i Totoro :)

whiiiiiii

24 juni, 2007

Jeg er ikke noe, sa Østlendingen

Jeg hadde glemt hvor fint det er å ha skråvinduer når det regner. I Hamar kan jeg ligge i sengen på rommet mitt og høre regnet tromme mot vinduet, det kunne jeg ikke i Bergen <3 I Hamar har jeg også 120cm bred seng, og så god plass at jeg kan ha skoene mine på utstilling :)

Jeg hadde også glemt hvor lettpåvirkelig jeg er når det kommer til kultur, helt til jeg i går merket at janteloven og den generelt negative greien som østlandet er kjent for, har seget litt inn i meg - selvfølgelig helt uten å si ifra. Hvordan merker man det?
- Istedet for å smile til mennesker som går forbi, så kikker du på butikkvinduer eller ser ned i bakken - selv om det er svarte natta og du er på byen.
- Du får plutselig ekstrem angst når noen foreslår paraplyfight fordi du da kommer til å skille deg ut fra mengden.
- Istedet for å faktisk snakke med en ukjent gutt som snakker med deg, kikker du sjenert rundt omkring deg, smiler sjenert, unngår øyekontakt, og svarene dine består av 'm-m', 'åja', 'ok', 'hihi' og så videre. All adferd mot det motsatte kjønn blir 'å stakkars meg jeg er så liten og uskyldig og søt og sjenert at store,sterke tøffe du nok må passe på meg'.
- Du får en følelse av at det er noe galt med deg, du er ikke god nok lenger.
- Det tar lenger tid å kle på seg om morgenen fordi du plutselig er blitt så opptatt av hva folk tenker om deg når de ser deg.
- Bleket hår ser ikke SÅ ille ut lenger.
- Istedet for å bryte en pinlig stillhet ser du nervøst rundt deg og håper noen andre gjør det, eller går.

Sannelig. Hamar kan ha noen skumle effekter, og takket være dem var det møøøkj kjedelig på vors/byen i går, ihvertfall for meg. At jeg enda ikke er 20 og derfor har hele tre utesteder å velge mellom hjelper jo heller ikke, at det ene utestedet spiller trance, det andre er en fotballpub og det tredje er et møtested hvor det er om og gjøre å snakke høyest, hjelper hvertfall ikke.

Men hovedgreien som ødela kvelden er denne janteloven som bare har sneket seg inn. Nå som jeg er klar over den skal jeg sparke den til...et sted hvor den kan sitte for seg selv å bare ha seg selv å rakke ned på, og finne igjen smilet, snakketøyet, de sosiale antennene og troen på meg selv som jeg vet jeg tok med meg hjem fra Bergen, men som jeg tydeligvis og ved et uhell har forlagt et sted :)

Ved inngangen til Hedmarken skulle det stått en varsektrekant hvis innhold sa: 'OBS! Jantelov!'
Hvorfor det er sånn her vet jeg ikke, og den som fant på å innføre den kan komme tilbake og føre den ut igjen, det er tydeligvis ingen andre som klarer det.

I en protest mot dette jantelov og negative saker skal jeg se en film ALENE, spise popcorn og sjokolade ALENE og være HELT ALENE i huset mitt. UTEN å føle meg som en venneløs og ubetydelig stakkar. HAH! *mentalt sparke janteloven i nyrene*

JEG ER NOE! :)


Gratulerer med 20 år 19. juni, Fridtjof! :)
Gratulerer med 20 år 21. juni, Linn Marie! :)
Gratulerer med 24 år 22.juni, Øystein! :)

15 juni, 2007

Monthy Pyton 4Real

De sjeler som ikke har sett Monthy Pyton triologien kan sette seg i et hjørne og høre på My Chemical Romance mens de kutter seg selv. Og husk: It's down the road, not across the street. Etter at dere har blitt skrevet ut fra sykehuset går dere og leier triologien og blir Opplyste Mennesker som oss andre.

For oss som har sett den, og da især The Quest for the Holy Grail, har jeg funnet tegn på at deres syke og fantastiske verden er på vei til vår egen faktiske klode. Alle husker The Killer Rabbit, en hvit, lett overvektig tass med ekstrem blodtørst og rabiate hopp, og som drepte alt som kom i dens vei - eller alt som forsøkte å passere den.

Dagbladet.no meldes det: Rabiat ekorn skadet tre tyskere Et ekorn har faktisk angrepet og skadet tre tyskere, og det måtte en krykke til for å slå det ihjel. What?
Jeg tenker: 3 tyskere, antakeligvis overvektige og med et av de styggeste språkene i verden, og med en landshistorie som kan skremme fanden på flatmark. Og: 1 stk. ekorn, lite som ekorn flest og glad i nøtter. Det burde være lett match: Ekorn dør, tyskere vinner.
Men nei: Ikke før det har klart å skade dem alle tre, og hva hadde de gjort hvis de ikke hadde hatt krykken?
I bring to you: The Killer Squirrel! =D hihi.

(Et bilde som jeg skal forsøke å få Cato til å lage)

Ellers: Jeg har begynt å like Samvirkelaget, og DET er litt skremmende.

10 juni, 2007

Evaluering?

Først nå har jeg begynt å føle meg hjemme i hjemmet mitt. For en halvtime siden pakket jeg opp cd'ne mine og fant Gluecifer <3 Et kvarter senere ropte mamma at jeg ikke måtte spille så høyt - nå er jeg hjemme, og jeg føler meg komfortabel med det :)

Derfor skal jeg nå forsøke meg på en slag evaluering av mitt første år hjemmefra, året mitt i Bergen. Det har resultert i:
- 4 ekstra kilo (noe er forhåpentligvis muskler)
- Studentgange
- Fantastisk høy alkoholtoleranse
- Utvikling av en studiemåte som fungerer utrolig bra for meg
- Ny økonomisk innsikt: Jeg kan ikke leve på 8 000,- i måneden, strøm er ikke SÅ dyrt hvis man passer på, jeg spiser for omtrent 2 000,- i måneden, jeg får angst av å forsøke å ha stålkontroll på økonomien og sluttet derfor med det, og jeg har det best når jeg har oversikt og litt kontroll over økonomien
- Sterkt forbedret selvtilit
- Økt selvinnsikt
- Ca. 1000 ganger større musikkhorisont
- En forkjærlighet til ren kaffe, caffe latte er nå...kjedelig
- Et intimt forhold til whisky, rom og Hansa
- Eksponering for litt for mange nakne overkropper i Brønnen
- Et lass med fagbøker som jeg aldri kommer til å åpne igjen og derfor skal brenne
- Større toleranse
- Allværsjakke
- Kompetanse i paraplyhåndtering
- Sannynligvis 60 studiepoeng (siste karakter 19. juli)
- Lån til staten
- En forelskelse
- Minst 20 nye venner :) <3

- 5 nye nære venner :) <3


Dette er det jeg kom på i løpet av en time med tenkning, så det er nok det viktigste :) Vennene jeg har fått er selvfølgelig det aller viktigste, og over det hele synes det ekstremt ufornuftig å forlate et sted som har gitt meg så mye i løpet av bare ett år. Og det er det. Det er kun av økonomiske årsaker at jeg har flyttet hjem, og gjett om jeg skal på besøk til Bergen minst en gang i løpet av høsten! :)

I løpet av året har jeg også måttet klare meg helt på egenhånd, med lån fra Lånekassen og en sparekonto. Jeg er stolt, ikke EN gang i løpet av året har jeg måttet ringe hjem til mamma for å be om penger. Sparekontoen er ikke hva den en gang var, men jeg har klart meg økonomisk alene.
Ikke har jeg utviklet noen psykiske lidelser eller blitt avhengig av noe, så jeg klarer meg også uten noen som passer på meg - jeg klarer å passe på meg selv :)
Jeg har også klart å holde orden på hybelen min. Alle huslige saker som å vaske klær og rydde og så videre kan jeg, og med unntak av eksamensperioden hvor det meste hjemme var kaos, så har det vært i orden på hybelen min.
I Bergen hadde jeg et par venner når jeg flyttet dit, ingen av dem fra universitetet. Men i løpet av året har jeg fått min egen vennekrets der, og jeg har en surrogatfamilie i Kvarteret. Ergo har jeg klart å knytte sosiale bånd på egenhånd også :)

I løpet av året i Bergen har jeg altså fått en drøss nye venner, flere nære venner, jeg har blitt klokere på meg selv, blitt sinnsykt god på å feste og drikke alkohol, fått bekreftet at jeg i det store og hele klarer meg på egenhånd og derfor er ferdig oppdratt, og fått smaken på å bo i en storby - og likt den. Hamar er så bittelite, skolene er på toppen 4 etasjer og blokkene topper sjelden 10. Det kryr av masse eneboliger på maks to etasjer og det tar meg 5 minutter å spasere gjennom sentrum. Hamar er overkommelig, en kan ha fullstendig oversikt over hva som skjer - og selv om jeg er litt kontrollfrik så kjeder det meg. Hamar har rett og slett for få muligheter etter å ha bodd i Bergen ett år.

Jeg vil tilbake. Jeg skal tilbake. Selvfølgelig på besøk, men jeg skal også bo der igjen. Vet ikke når, ikke hvor, men det kommer til å skje :) Jeg har vært hjemme i over en uke og savner fortsatt alt jeg dro fra - det tar jeg som et positivt tegn, for det man savner er alltid noe som er positivt og viktig for en :)

03 juni, 2007

"Nå får jeg jo betalt for å gjøre noe"

Dette var mitt svar til mamma når hun spurte om det kom til å bli vanskelig å gå fra å studere til å jobbe. Det var lørdag 2. juni, og jeg var på vei ut døren for å først jobbe i en lekebutikk fra 11 til 18, for så å skulle prøvejobbe på Stallgården Pub & Restauranthus fra 20 til et uvisst tidspunkt.

Brio var lekende lett (ha-ha). Jeg husker alle kassesaker og er fortsatt ram på å pakke inn gaver, samt geleide de som ikke vet hva de skal ha bort til legokroken. Jeg sikler litt, vi har fått NY Star Wars lego som ikke en gang står i katalogen, jeg KAN bestille opp Death Star hvis jeg vil, OG vi har Star Wars lasersverd <3 Jeg har bursdag 8. september. Start pengesparingen/sammenslåingen av gavekjøping :)

Stallgården på en lørdag, mens Hamar har Ølfestival (ja tenk vi har det), tror jeg kan få enhver ny sjel i utelivsbransjen til å ville sette seg ved isbitmaskinen oggynge sakte frem og tilbake - hvis en visste hvor isbitmaskinen var. Klokken åtte ble jeg kastet inn i en verden som besto av rydding, øltapping, ta betalt, vaske glass, brenne seg på hender, tømme askebeger og smile pent når eldre menn sa de var nye i byen og lurte på om de kunne vise meg hvor jeg bodde. Og få litt småkjeft av enkelte kunder fordi jeg ikke solgte øl SAMTIDIG som jeg ryddet bord. Rart det der.
Første sjenkestoppen kom halv ti, jeg rullet iskuler og moret meg over "Slik behandler man ikke kunder!Jeg skal snakke med sjefen din! Dette skal i lokalavisen, at dere nekter å servere kunder!Gi meg nummeret hans, nei ikke gjør det for jeg tror ikke på deg uansett!" Charming <3
Det var stressende, til tider fortvilende fordi det var altfor mye glass å rydde for en person. DERE DRIKKER SÅ JÆVLIG MYE! Det var frustrerende å registrere tendensen til å putte tyggis i ølglass, hele sneiper i flasker, papir i askebegre (hva tenker dere på?) og ikke minst: legge en flaske/et glass på bakken for så å hoppe på det. Bevisst. KJEMPEMORO! xP
Men jeg satte meg ikke ved isbitmaskinen og gynget når jeg endelig fant den. Jeg hang med, selv om føttene mine holdt på å drepe meg (hadde jo allerede stått i butikk i 7 timer). 5 - 6 kopper kaffe gjorde selvfølgelig sitt (ny rekord, gjett hvem som var i hundre), men jeg ble så giret av alt livet og alt som skjedde at adrenalinet tok helt av og jeg ble jobbende helt til halv fire uten å ta en ordentlig pause. Moro! Så man får se da, om de vil ha meg med - jeg håper det! Jeg ble veldig god på tappe øl og knuste ikke noe :) *fornøyd*

Jeg var selvfølgelig dautrøtt og like sliten halv fire på natten, etter å ha jobbet nesten 15 timer hvor jeg bare har stått. Gledet meg enormt til å sove. Et skår i gleden var at jeg visste jeg måtte opp 5 timer senere fordi jeg er FORESATT (har myndighet over, ansvar for).

Mamma&Pappa er as we speak i Firenze på sin første ferie alene på 10 år. Jeg er husets overhode, og bestemmer over og har ansvar for Marianne på 16 år og Emma på 9 år. De er selvfølgelig lillesøstrene mine, og hittil har de vært fantastiske. Og jeg tror jeg fungerer OK som "mamma", selv om jeg glemte å smøre matpakke til fotballturneringen i dag.
5 timer søvn, Hedmarks største fotballturnering, et fotballag med 9-åringer og særdeles engasjerte foreldre, kjole i HamKamfarger for å matche lillesøsters lag, termos med kaffe, solbriller og roskildestol. Det må jo ha sett fantastisk bra ut, som en krysning mellom fotballmamma og roskildefølelsen - jeg hadde det kjempefint! :)
Det første kjipe med å være "mamma" innså jeg idet en humle suste inn i peisestuen og det ikke var noen eldre til å ta den. JEG må jage ut veps, humle og bie. Det ble en interessant kamp med forsøk på å blåse den mot døren, se på den og peke på døren (den så ut som den så på meg), pirke i den med kleshenger og automatisk hyle når den krøp opp på den, falt ned bak printeren, falt på gulvet, og når jeg ristet den av klasselisten til Emma som den hadde krøpet opp på mens jeg hadde forsøkt å skyve den mot døren. No there are no pics, nor video.

Dette er min første post etter at jeg flyttet tilbake til Hamar. Kort oppsummert ser jeg fortsatt etter Bergensvennene mine når jeg er ute, jeg tjener penger, Roskilde er utsolgt og jeg har billett, det er meldt sol og 27 varmegrader hele neste uke i Hamar, mobilen min er klikk og må sendes til reperasjon (du får tak i meg, jeg får låne mamma sin), det er mat i kjøleskapet og megafryseren er full (delvis av is), jeg savner Kvarteret, kontoret, Finnegan's, Vamoose og alle vennene mine. Turen på vei hjem var forferdelig, det eneste gode var at jeg drømte at jeg var med alle vennene mine i Bergen når jeg sovnet på flyet. <3 Hjemme er enda ambivalent.