Det er natt til mandag, og mindre enn to døgn til jeg reiser. Nervene er i helspenn, jeg er spent, nysjerrig, ivrig og skrekkslagen.
Hva i helvete er det jeg har funnet på nå ?
Jeg vet ikke.
Det føles som når jeg flyttet til Bergen og pappa hadde reist hjem. Jeg satt alene på en ny hybel med hele livet mitt pakket ned i kasser og lurte på hvorfor jeg ikke hadde reist til en by hvor jeg kjente noen som skulle studere, istedet for å reise til Bergen hvor jeg kjente 3 mennesker - og ingen av dem studerte. Jeg hadde aldri vært så på egenhånd, så uten erfaring og kunnskap om hva jeg skulle foreta meg - og også uten noen å spørre om råd og hjelp. Hvorfra fikk jeg den fikse ideen om å gå mot strømmen og reise til et sted uten noen som helst trygg havn i hverdagen ? Kjempelurt.
Og det var det. Året i Bergen ble til et år som jeg kommer til å huske fantastisk godt fordi det lærte meg så mye og ga meg så utrolig mye. Hvis mennesker kan blomstre så fikk den byen og alle menneskene jeg ble kjent med meg til å blomstre <3
Jeg har ingen anelse om hva som venter meg i Sør-Amerika. Klarer ikke se for meg hvordan det kommer til å bli, for jeg har ingen erfaring med det. Ikke kunnskap om det. Ei heller ingen å spørre. Og der nede kjenner jeg en person, og det er Lillepus som jeg skal reise sammen med. En eneste.
Det er kanskje ikke så rart jeg er skrekkslagen. Jeg vil høre på Sigur Ros, røyke ut av vinduet og gråte litt for at jeg er så redd. Jeg gråt i Bergen, og jeg kjenner jeg kommer til å gråte før jeg drar fra Norge.
Men jeg gleder meg, jeg må bare få komme meg ned dit, se meg rundt og finne ut at dette klarer jeg. Akkurat som jeg klarte Bergen over all forventing =)
Dette kommer til å gå kjempebra!
Fra nå av må dere følge mine krumspring fra Eventyr. Flyvedyktig tar pause inntil jeg kommer hjem igjen 23.07.2008 =)
21 januar, 2008
14 januar, 2008
Barndomstro
Jeg ble litt mindre naiv hin dagen.
Det var jobbdag og derfor avisdag. Og som vanlig gikk diskusjonene høyt og lavt, og da spesielt om skole. Det har blitt skrevet veldig mye om det i det siste, statsministeren snakket om det, og her i Hamar har vi det siste halvåret slitt med de problemene en åpen strukturløsning på en videregående skole gir. (Mye lyd og problemer med å kunne snakke til klassen blant annet)
Og Arbeiderpartiet og SV har gått skikkelig på rævva og alle er kjempesinte på dem, spesielt de førstnevnte som visstnok startet hele den onde sirkelen med L97. Jeg klarte meg fint gjennom L97, men så er jeg litt nerdete av meg óg. Hvor flink jeg er i forhold til for eksempel Frankrike uroet meg ikke før - men når jeg ser hvor mye vi sliter nå skal jeg ikke nekte for at jeg blir litt urolig for engelskkunnskapene mine selv om jeg gikk ut av videregående med en klingende femmer.
Jeg husker jeg tenkte at jeg var litt forbauset. Over hvor dårlig den norske skole egentlig var. Jeg var forbauset fordi jeg alltid har tenkt dette:
Politikerne VET jo hva som gjør ting bedre.
Jeg tenkte at de måtte jo gjøre det, siden de var politikere - de skulle jo styre og passe på Norge og alle nordmennene og innvandrere og asylsøkere. Da må man jo vite hva som bærer de beste fruktene, ikke bare tro at man gjør det. Menigmann kan tro og synse og mene, men politikerne skulle VITE.
I løpet av like lang tid som det tar å tenke ut en tankerekke vokste jeg mentalt sikkert 5 cm. For nå forstår og vet jeg at:
Politikerne TROR de vet hva som gjør ting bedre.
Og derfor går de på rævva av og til - litt for ofte. Det er jo ikke så rart - de er tross alt bare vanlige mennesker som meg°, det hender bare at de er flinkere til å snakke for seg, mer oppmerksomhetssyke eller bare rett&slett sinte. Også er de samfunnsengasjerte da, forhåpentligvis.
Så nå er jeg veldig glad for at det enda er et par år til valget, for nå ble det enda vanskeligere å velge parti. Nå når jeg vet at alle TROR de har løsningen. Jeg kan jo ikke stole på at noen av dem klarer å gjøre noe riktig, de tror jo bare.
Flash Update:
- Jeg våknet fredag halv syv om morgenen av at jeg blødde neseblod. Fikk stoppet det, sovnet igjen, men når jeg gikk i dusjen begynte det igjen. Mamma sier at det er tegn på at jeg må roe ned, når kroppen finner på slike ting på egenhånd. Jeg tenker at det er 9 dager til jeg reiser, og at jeg skal bruke store deler av flyturen på å SOVE.
- Angående reise, har jeg nå laget reiseblogg. Det er mulig dette blir siste post på Flyvedyktig før avreise, for jeg har allerede skrevet en post på Eventyr - det vil si reisebloggen min. Eventyr - http://eventyr1.wordpress.com - Ymse sin reiseblogg om turen til Sør-Amerika.
Det var jobbdag og derfor avisdag. Og som vanlig gikk diskusjonene høyt og lavt, og da spesielt om skole. Det har blitt skrevet veldig mye om det i det siste, statsministeren snakket om det, og her i Hamar har vi det siste halvåret slitt med de problemene en åpen strukturløsning på en videregående skole gir. (Mye lyd og problemer med å kunne snakke til klassen blant annet)
Og Arbeiderpartiet og SV har gått skikkelig på rævva og alle er kjempesinte på dem, spesielt de førstnevnte som visstnok startet hele den onde sirkelen med L97. Jeg klarte meg fint gjennom L97, men så er jeg litt nerdete av meg óg. Hvor flink jeg er i forhold til for eksempel Frankrike uroet meg ikke før - men når jeg ser hvor mye vi sliter nå skal jeg ikke nekte for at jeg blir litt urolig for engelskkunnskapene mine selv om jeg gikk ut av videregående med en klingende femmer.
Jeg husker jeg tenkte at jeg var litt forbauset. Over hvor dårlig den norske skole egentlig var. Jeg var forbauset fordi jeg alltid har tenkt dette:
Politikerne VET jo hva som gjør ting bedre.
Jeg tenkte at de måtte jo gjøre det, siden de var politikere - de skulle jo styre og passe på Norge og alle nordmennene og innvandrere og asylsøkere. Da må man jo vite hva som bærer de beste fruktene, ikke bare tro at man gjør det. Menigmann kan tro og synse og mene, men politikerne skulle VITE.
I løpet av like lang tid som det tar å tenke ut en tankerekke vokste jeg mentalt sikkert 5 cm. For nå forstår og vet jeg at:
Politikerne TROR de vet hva som gjør ting bedre.
Og derfor går de på rævva av og til - litt for ofte. Det er jo ikke så rart - de er tross alt bare vanlige mennesker som meg°, det hender bare at de er flinkere til å snakke for seg, mer oppmerksomhetssyke eller bare rett&slett sinte. Også er de samfunnsengasjerte da, forhåpentligvis.
Så nå er jeg veldig glad for at det enda er et par år til valget, for nå ble det enda vanskeligere å velge parti. Nå når jeg vet at alle TROR de har løsningen. Jeg kan jo ikke stole på at noen av dem klarer å gjøre noe riktig, de tror jo bare.
Flash Update:
- Jeg våknet fredag halv syv om morgenen av at jeg blødde neseblod. Fikk stoppet det, sovnet igjen, men når jeg gikk i dusjen begynte det igjen. Mamma sier at det er tegn på at jeg må roe ned, når kroppen finner på slike ting på egenhånd. Jeg tenker at det er 9 dager til jeg reiser, og at jeg skal bruke store deler av flyturen på å SOVE.
- Angående reise, har jeg nå laget reiseblogg. Det er mulig dette blir siste post på Flyvedyktig før avreise, for jeg har allerede skrevet en post på Eventyr - det vil si reisebloggen min. Eventyr - http://eventyr1.wordpress.com - Ymse sin reiseblogg om turen til Sør-Amerika.
06 januar, 2008
Nytt år
Vel overstått god jul og godt nytt år :)
Ymse syns ikke et nytt år innebærer starten på noe nytt, blanke ark, nye muligheter og så videre. For hver gang Ymse har feiret nyttår har hun alltid vært halvveis i noe: skolegang som oftest. Det er aldri noe som er fullendt og ferdig ved nyttår. Nyttår er mer sånn bursdagen til Jorda som vi feirer på dens bekostning. Eller noe - det er vanskelig å si konkret hva nyttår føles som, men det føles hvertfall ikke som starten på noe nytt.
Fødselsdagen derimot, det gir Ymse følelsen av å starte på noe nytt. Det er i den tiden hun setter seg nye mål, titter på hva hun har fått til, hva hun har lært, og føler hun vokser ganske mange mentale centimeter på få dager. Strengt tatt starter man aldri med blanke ark, for fortiden kan man ikke slette, men man kan bla om til en ny side, starte et nytt kapittel. Ymse gjør det på fødselsdagen sin, hvertfall.
2007 er ferdig, vi gidder ikke dvele over det. Hva som er mer interessant er hva Ymse skal finne på i 2008:
- 22.01.08 drar hun til Buenos Aires
- 23.07.08 returnerer hun til Norge fra Cuba, og i mellomtiden har hun backpacket Sør-Amerika =D
- Høsten '08 er planen å studere noe et sted, men hva og hvor er enda ikke funnet ut, og venner med mer livserfaring en Ymse sier at hun ikke MÅ ha det planlagt nå. Det er jo faktisk et helt halvt år til.
- Før avreise er planen å jobbe, fikse ting til turen og kjøpe ting en ikke visste eksisterte eller trodde en trengte for å reise rundt et halvt år. Vil du ha kort fra min reise må du sende meg adressen din på mail <3
Men den største planen at the moment er å bli frisk. Ymse har sluppet unna mavesyke og influensa, men fredag 04.01.08 kom forkjølelsen og grep tak i bihulene. Ymse har en murstein i hodet, puster gjennom munnen, kjenner et ekstremt press på tinningene og er overfølsom for høyfrekvente lyder. Våpnene heter 1 grams brusetabletter med c-vitamin, appelsinjuice, vann, paracet, varme, og litt mat her og der - jeg vet jeg vinner men ikke om jeg vinner til rett tid.
For i morgen er det mandag og Ymse skulle aller helst vært på jobb. Tre tannleger roter altfor mye til at en person skal klare å rydde opp etter dem og ta telefoner samtidig. Dessuten skal vi ha en hepatittpasient i morgen, og det er jo unektelig litt spennende.
Ymse syns ikke et nytt år innebærer starten på noe nytt, blanke ark, nye muligheter og så videre. For hver gang Ymse har feiret nyttår har hun alltid vært halvveis i noe: skolegang som oftest. Det er aldri noe som er fullendt og ferdig ved nyttår. Nyttår er mer sånn bursdagen til Jorda som vi feirer på dens bekostning. Eller noe - det er vanskelig å si konkret hva nyttår føles som, men det føles hvertfall ikke som starten på noe nytt.
Fødselsdagen derimot, det gir Ymse følelsen av å starte på noe nytt. Det er i den tiden hun setter seg nye mål, titter på hva hun har fått til, hva hun har lært, og føler hun vokser ganske mange mentale centimeter på få dager. Strengt tatt starter man aldri med blanke ark, for fortiden kan man ikke slette, men man kan bla om til en ny side, starte et nytt kapittel. Ymse gjør det på fødselsdagen sin, hvertfall.
2007 er ferdig, vi gidder ikke dvele over det. Hva som er mer interessant er hva Ymse skal finne på i 2008:
- 22.01.08 drar hun til Buenos Aires
- 23.07.08 returnerer hun til Norge fra Cuba, og i mellomtiden har hun backpacket Sør-Amerika =D
- Høsten '08 er planen å studere noe et sted, men hva og hvor er enda ikke funnet ut, og venner med mer livserfaring en Ymse sier at hun ikke MÅ ha det planlagt nå. Det er jo faktisk et helt halvt år til.
- Før avreise er planen å jobbe, fikse ting til turen og kjøpe ting en ikke visste eksisterte eller trodde en trengte for å reise rundt et halvt år. Vil du ha kort fra min reise må du sende meg adressen din på mail <3
Men den største planen at the moment er å bli frisk. Ymse har sluppet unna mavesyke og influensa, men fredag 04.01.08 kom forkjølelsen og grep tak i bihulene. Ymse har en murstein i hodet, puster gjennom munnen, kjenner et ekstremt press på tinningene og er overfølsom for høyfrekvente lyder. Våpnene heter 1 grams brusetabletter med c-vitamin, appelsinjuice, vann, paracet, varme, og litt mat her og der - jeg vet jeg vinner men ikke om jeg vinner til rett tid.
For i morgen er det mandag og Ymse skulle aller helst vært på jobb. Tre tannleger roter altfor mye til at en person skal klare å rydde opp etter dem og ta telefoner samtidig. Dessuten skal vi ha en hepatittpasient i morgen, og det er jo unektelig litt spennende.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
