19 januar, 2007

I hate being influenced by other people

For det er bare når det oppstår at man føler at man ikke strekker til, ikke er riktig nok, ikke gjør det riktige og på generell basis bare er sær. Og det er nå det oppstår at jeg plutselig begynner å bry meg om hva andre synes og mener om meg - bruker et kvarter på å finne ut hva jeg skal ha på meg for å være sikker på at de jeg skal møte/kanskje møter på syns det er ok.

wOOt?

Skallet man lager for å beskytte seg mot verden har fått en stor sprekk, jeg blir redd ukjente mennesker og deres tanker, jeg unnviker blikk og slutter å smile. Orker ikke engasjere meg i samtaler med nye og halvkjente mennesker, fordi jeg ikke skjønner hvordan jeg skal klare å holde styr på alle menneskene, for det er FULLT.

EMO!

Ikke direkte, bare redd for å feile. Det kjennes ikke ut som om det er plass til mer på generell basis, men det pøses på fra alle kanter, og jeg får bekreftet fra alle kanter om at det er slik det skal være. Det skal pøses på, jeg skal klare å fordøye alt også uten noen tilløp til angst eller frustrasjon. Man skal være glad, fornøyd og ironisk og klage over det lille studielånet og den økende gjelden, man skal studere når man skal studere, og feste når man skal feste. Å sitte inne på en fredag har jeg fått bekreftet at er SÆRT fra flere hold: de har vors i gangen, vors hos kameraten min, og bakfulle Kvarteretfolk skulle på byen i dag. Jeg sa jeg skulle lese, men det var feil i dag.

SKJERPINGS!

Vanligvis går ikke dette innpå meg. Vanligvis sier jeg 'Fuck OFF, jeg trenger å lese for å kunne more meg i morgen' og lar dem seile sin egen sjø, disse andre. Det har jeg sagt i dag og, men det fungerer ikke i hodet mitt. Men jeg vil ikke ut heller. Jeg VIL være hjemme, lese bøkene mine, pleie halsen min og ta det med ro. For det at jeg plutselig lar meg påvirke av hva andre gjør, mener og sier, er et tegn på at det er tid for STOPP.

Jaha.

Journalistgruppen fungerer ikke, jeg får ikke lest, hodet fungerer ikke. Jeg trenger en STOPP. Som innebærer å sitte i ro, registrere at hodet slapper av og ikke konstant jobber med å løse utfordringer. Få tømt alt sluddet jeg har i hodet så det kan bli brutt ned til mindreverdige biter som kan tråkkes på og kastes til helvete og ut. Få bygd opp igjen det skallet mitt. Men som desverre også innebærer en venninne som klarer å få hodet mitt til å slutte å snurre. Problemet med å flytte hjemmefra er at de blir igjen hjemme eller drar andre steder.

So, Basically, you're fucked?

Nope, jeg klarer meg selv. Men det tar jævlig lenger tid. Så hvis det finnes noen som tror de kan få stoppet hodet mitt for et par timer, ta kontakt. Finnes det noen som har et dypt ønske om å kalle meg 'Emo' kan de forvente seg det sinteste blikket ever, kanskje en fik hvis jeg er skikkelig sur. Jeg blir sint når jeg ikke fungerer. Try me.

3 kommentarer:

Reinsdyr sa...

Slapp av.

:-)

Neste gang du føler deg slik, spør meg hva jeg skal gjøre den gjeldende kvelden. Det ER sannsynlig at jeg skal gjøre det jeg alltid gjør: Gi fullstendig f, lese en bok, slappe av, lage noe te, et glass rødvin hvis jeg er i alkoholiker-mood, med andre ord: AKKURAT det jeg selv har mest lyst til å bruke kvelden min til. Såh, når du ser at jeg kan gjøre slikt uten å føle meg teit og/eller sær, kanskje du blir inspirert til å følge mitt gode eksempel, for jevnt over har jeg det egentlig veldig fint ;-)

Du har også en stående invitasjon til avslappende og refreshing tur på fjellet, men kanskje like greit å vente til det slutter å regne.

Olé.

J.B. sa...

Jeg vil gjerne på fjellet, men de fleste søndager har jeg promille og vil bare spise og ligge inne og kose meg. Spør meg en uke i forveien, så jeg kan planlegge ;)

Kan du fore meg snart? :(

Anonym sa...

Fjell er for langhårede hippier!

Ekte mannfolk sitter i sofaen!